SJA og risikoanalyse#

To beslektede, men ulike verktøy: risikoanalyse vurderer risiko på et overordnet, strukturert nivå, mens SJA vurderer risikoen ved én konkret jobb rett før den utføres.

Risikoanalyse#

Risikoanalyse brukes for å identifisere, vurdere og følge opp risiko på en strukturert måte.

Den kan brukes ved:

• Risikofylt arbeid
• Utstyr og anlegg
• Områder
• Prosesser
• Endringer

Kjeden fra fare til restrisiko#

Fare → Årsak → Hendelse → Konsekvens → Barrierer → Tiltak → Restrisiko

For hvert ledd beskriver du:

Bruk alltid virksomhetens egen risikomatrise og vurderingsmetode.

Sannsynlighet, konsekvens, fargekoder og akseptkriterier må følge deres egen metode. Carrotz er verktøyet — metoden er deres. En risikovurdering gjort etter feil matrise er verre enn ingen, fordi den ser autoritativ ut.

Sannsynlighet × konsekvens — før og etter tiltak#

Hver risikolinje vurderes to ganger:

Først vurderes risikoen slik den er i dag. Deretter vurderes restrisikoen etter at tiltakene er innført — feltene S etter, K etter og R etter.

Et eksempel fra en reell analyse: «Personskade og utstyr ved brann på maskin» hadde S=2, K=5 → R=10 MIDDELS. Etter tiltak (opplæring, branninstruks, slokkemidler, evakueringsplan) ble den S=1, K=3 → R=3 LAV.

Det er dette som viser at tiltakene faktisk har effekt — og det er tallene et tilsyn ser etter.

Hvert tiltak har ansvarlig og frist.

Revisjoner#

En risikoanalyse består av revisjoner, ikke bare av seg selv. Hver revisjon har:

• Revisjonsnummer
• Status — for eksempel Aktiv
• Opprettet og Endret
• Gyldig til — en konkret dato

Når analysen skal vurderes på nytt, oppretter du ny revisjon framfor å endre den gamle. Den forrige beholdes i revisjonshistorikken, med hva som ble endret på hvilken risikolinje. Gamle revisjoner kan arkiveres.

«Gyldig til»-datoen er det som gjør risikostyringen levende. Sett den bevisst — en analyse som gikk ut for to år siden er verre enn ingen, fordi den ser gyldig ut i arkivet.

Godkjenning og signaturer#

Hver revisjon har et eget godkjenningsfelt med rolle, navn, dato og signatur:

Analysen kan skrives ut som et selvstendig dokument med virksomhetens kontaktinformasjon, dokumentnummer og versjon (for eksempel RA-001 · Versjon 1.0). Det er dette dokumentet du legger fram ved tilsyn.

SJA — Sikker Jobb Analyse#

SJA brukes når risikoen ved et konkret arbeid skal vurderes før jobben gjennomføres.

SJA må være utfylt før en arbeidsordre kan startes — ikke før den sluttføres. Er den ikke fylt ut, kommer du ikke i gang med jobben.

Slik settes kravet#

SJA-kravet settes på den enkelte arbeidsordren. Ved opprettelse er det et eget valg: «Skal arbeidsordren kreve SJA (Sikker jobbanalyse) før den kan startes?» — standard er Nei.

Skal SJA være obligatorisk for en type arbeid som gjentar seg, setter du kravet på vedlikeholdsplanen, slik at hver genererte arbeidsordre arver det.

24-timers regelen#

En SJA er gyldig i 24 timer. Er den fylt ut for mer enn et døgn siden, må den fylles ut på nytt før arbeidet kan starte.

Det er med hensikt: forholdene endrer seg. Vær, bemanning, hva annet som pågår på anlegget samtidig — en risikovurdering gjort i går kveld beskriver ikke nødvendigvis situasjonen du står i nå.

I praksis betyr det:

• Strekker jobben seg over flere dager, må SJA fylles ut på nytt hver dag
• Blir en jobb utsatt til dagen etter, er gårsdagens SJA ikke lenger gyldig
• Fyll den ut når du faktisk skal begynne, ikke i god tid på forhånd

Hvor du fyller den ut#

SJA kan fylles ut både i mobilappen og i PC-versjonen. I praksis gjøres den som regel på mobil, siden den skal fylles ut rett før arbeidet starter — altså der du står.

SJA bidrar til dokumentert HMS-oppfølging.

Forskjellen i praksis#

Risikoanalysen sier «dette arbeidet er farlig, og slik håndterer vi det generelt». SJA sier «i dag, under disse forholdene, med dette utstyret — er vi trygge på å gjøre det nå?»

* Nøyaktig menyplassering kan avhenge av virksomhetens oppsett og brukerens tilgang.